Sannheten om utbrenthet - hva er det, hvordan utvikles det og hva kan du gjøre for å forebygge?

Innledning

Sykdommer som kan relateres til stress (psykiske sykdommer, smertetilstander og hjerte- og karsykdommer) utgjør cirka 80% av alle langtidssykemeldinger, uavhengig av yrke[1]. Utbrenthet er en type stressrelatert lidelse som rammer en høy andel yrkesaktive hvert år. I følge det svenske arbeidstilsynet, Arbetsmiljöverket[2], koster en utbrent medarbeider i gjennomsnitt rundt 355.000,-NOK. Det er derfor viktig for både den enkelte medarbeider som rammes eller står i faresonen, og for bedrifter og organisasjoner å ta dette syndromet på alvor ved å bedre forstå hva utbrenthet egentlig er og hva som kan for gjøres for forebygging.

Hva er egentlig utbrenthet?

Utbrenthet er per i dag ingen medisinsk diagnose i Norge, men kan defineres som en langvarig konsekvens av ugunstige arbeidsforhold, og samtidig opplevelse av utmattelse og manglende engasjement i forhold til jobben. Det er en form for stressreaksjon på belastninger over lang tid. Utmattelsen er ofte forårsaket av en langvarig fysisk, følelsesmessig og kognitiv belastning på grunn av spesielle forhold eller krav knyttet til jobben. Eksempler på dette kan være vedvarende lite søvn, uro eller bekymring i forhold til jobben over lengre tid, samt at du må sette deg inn i komplekse problemstillinger som kanskje ikke alltid oppleves som like meningsfulle, men som likevel krever betydelig mental innsats over tid. Manglende engasjement handler om at du opplever en likegyldighet, blir mer distansert fra det du gjør, eller ikke finner mening i formålet med jobben eller selve innholdet i den. Ofte kan den som er ubrent oppleve at alt som handler om jobbing oppleves som svært krevende og energitappende. Dette kan ofte også berøre aktiviteter i privatlivet, som for eksempel å rydde på kjøkkenet, lage mat, vaske klær osv.

Hvilke kjennetegn/symptomer finnes på at du er utbrent?

Typiske symptomer er ofte det å føle seg tappet for energi, trøtt, deprimert og emosjonelt utslitt. Du kan også oppleve symptomer som hjertebank, svimmelhet eller uvelhetsfølelse og noen får også kraftige panikkanfall og tolker dette om en somatisk sykdom. Andre opplever at de også begynner å bli mer irritable og misfornøyde med privatlivet. Flere symptomer viser seg ofte litt og litt over tid, men kan også oppleves som plutselige og overraskende på den som rammes. Fordi mange av symptomene også kan være tegn på andre somatiske eller psykiske lidelser, er det viktig at du i samråd med lege eller psykolog sjekker ut at det ikke dreier seg om en annen type lidelse.

Hvordan blir du utbrent og har du bare deg selv å takke?

Det er en rekke faktorer som kan bidra til at den enkelte medarbeider eller leder blir utbrent. Det aller vanligste er en for høy arbeidsbelastning over lang tid. Du får aldri tid til å hente deg inn igjen, og du opplever kanskje at også fritiden krever mye av deg i form av aktiviteter knyttet til barn, foreldre, hus, økonomi og andre fritidsaktiviteter. I tillegg opplever du at du ikke har kontroll over arbeidssituasjonen din. Det kan være at det hele tiden oppstår nye oppgaver, kontinuerlige endringer og at andre pålegger deg oppgaver du ikke ønsker eller opplever at du mestrer. I tillegg kan du erfare du ikke får tilstrekkelig belønning eller anerkjennelse for all tid og innsatsen du legger inn. Du opplever hverken en indre glede over at oppgaven løses, og du får heller ikke noen form for annerkjennelse fra dine kollegaer eller nærmeste leder. Kanskje opplever du også at lønnen du får, ikke er i samsvar med det ansvaret du har og den tiden du bruker på jobben. En siste viktig faktor handler om manglende opplevelse av fellesskap og personlige relasjoner til dine kollegaer eller nærmeste leder. I dag har svært mange mennesker en rekke forskjellige jobber på få år, eller de har roller som eksterne konsulenter i en rekke ulike virksomheter, midlertidige engasjementer eller de opplever kontinuerlig organisasjonsmessige endringer og må forholde seg til stadig nye kollegaer og ledere. Flere jobber også hjemmefra, eller kan i prinsippet gjøre jobben fra en kafé. Mye av dette kan absolutt gi en frihet, men resultatet er ofte en manglende opplevelse av fellesskap. Og mangel på trygghet. Kanskje stoler du ikke helt på dine kollegaer fordi du ikke treffer dem ofte nok eller kjenner dem godt nok, eller fordi du opplever at du mangler noen på jobben som du har tillit til, eller som du kan støtte deg på i krevende jobbsituasjoner eller hvis det er utfordrende på hjemmebane. Kanskje er det også slik at du opplever at din nærmeste leder driver rovdrift på seg selv og/eller på deg? Eller at du opplever at de krav som stilles er urimelige, at beslutninger som fattes ikke er riktige, at du kontinuerlig evalueres og fotfølges eller at du ikke får den nødvendige støtten du trenger. Uten tillit og trygghet om at din leder «ser deg» og også «vil deg vel» som enkeltmenneske, og ikke bare er opptatt av egen karriere eller bedriftens kortsiktige inntjening, vil du over tid kunne oppleve en utrygghet og at du tappes for energi.

Bedriftens påvirkning på utbrenthet

Er det slik at du ved bare å sette grenser på jobben, eller ved å gjennomføre regelmessige avspenningsøvelser, bruke teknikker som mindfulness eller yoga bør klare å takle alle slags typer krav og press på arbeidsplassen? Svaret er ofte nei. Selvsagt kan dette være viktige teknikker både i forebygging og behandling, men ofte er det slikt at selv den mest ressurssterke, høyt motiverte og robuste medarbeider eller leder kan bli utladet hvis enkelte organisasjonsmessige forhold på jobben over lengre tid tærer på. I dagens organisasjoner er det nemlig en rekke faktorer som dessverre kan bidra til at enkeltmennesker opplever både høyere arbeidsbelastning, mindre kontroll og ikke får den anerkjennelse og belønning som de opplever som rettferdig. Økt effektivitetspress gjennom en globalisert verden hvor investorer har kontinuerlig fokus på kvartalsresultater medfører ofte hyppige organisasjonsendringer og et kontinuerlig fokus på å få gjort mer, men med færre ansatte. Det er nødvendig for ledere å vise handlingsevne hvis kvartalsresultatene tilsier at man ikke leverer slik som investorer forventer eller virksomheten har signalisert på forhånd. Resultatet er ofte hyppige endringer i form av reorganiseringer, omstillinger og i flere tilfeller nedbemanning eller permisjoner. En annen viktig faktor er teknologi og spesielt IKT. Selve om automatisering av både arbeidsprosesser og hele jobber i mange tilfeller kan gjøre livet lettere og mindre rutinepreget for flere medarbeidere, medfører det også mange utfordringer. For det første finnes det mange mennesker som ønsker en form for rutine og spesialisering i hverdagen, og som ser mening og nyanser i oppgaver som kan automatiseres med teknologi. I tillegg opplever nok mange teknologi eller automatisering som en kontinuerlig trussel mot eksisterende jobb. Ikke alle opplever det som like lett å omskolere seg, utvikle ny kompetanse, motta andre arbeidsoppgaver eller måtte samarbeide med nye kollegaer.  En annen viktig og relatert faktor som kan tære på ledere og medarbeidere er HR-systemer og prosesser som oppleves som detaljnivå-styring eller «micro management». Selv om idealet er mer effektivitet, kontroll på kostnader og mer fokus på verdiskapning, vil trolig mange være uenige i at det er dette er noe man alltid oppnår.  Mange opplever et økt byråkrati med kontinuerlig rapportering og mindre fokus på verdiskapende oppgaver, og at de kontinuerlig blir overvåket, evaluert og vurdert fortløpende etter parametere som ikke alltid oppleves som riktige eller rettferdige. Slik kan arbeidstakere oppleve at de må prestere kontinuerlig, men at måten de måles på ikke er riktig eller rettferdig.  Resultatet er en form for fremmedgjøring, ikke helt ulik den illustrert ved den klassiske Charlie Chaplin-filmen «Modern Times». Detaljstyringskulturen gjør altså ikke forskjell på om du er en samlebåndsarbeider, har en mastergrad fra anerkjent universitet eller sitter på et kontor omgitt med all tenkelig komfort.  Et siste eksempel som kan være interessant å nevne, dreier seg om viktigheten av å oppleve å være del av en bærekraftig virksomhet som tar samfunnsansvar. Selv om mange større virksomheter har dette programfestet, opplever mange ledere og medarbeidere en urettferdighet ved at nedskjæringer, reduksjoner i pensjonsutbetalinger mv. gjennomføres på tross av dette ikke alltid oppleves som etisk riktig eller nødvendig.  Opplevelsen av urettferdighet forsterkes ytterligere når slike endringer synes å ramme primært medarbeidere og de laveste ledernivåene i organisasjonen, mens topplederes rettigheter forblir uberørt og i mang tilfeller ytterligere forbedres gjennom økte bonusutbetalinger i det som er uttalte krisesituasjoner på arbeidsplassen.  Summen av alle disse eksemplene, samt flere andre, gjør at mange opplever indre konflikter og høyt stress over lang tid, noe som resulterer i utmattelse og manglende engasjement for jobben. Selv om alle virksomheter må være konkurransedyktige, ha fokus på bunnlinjen og krever medarbeidere som presterer, er det flere ting både du som individ og organisasjonen din kan ta tak i for å jobbe med og forebygge utbrenthet. 

 

Hva gjør du hvis du blir utbrenthet, og hva kan du gjør for å forhindre å bli utbrent igjen?

Mange ønsker seg raske løsninger, en slags for form for «medisin» og enkle «verktøy» og teknikker som vil tillate dem å fortsette som før, med høyt energinivå og høyt engasjement for den samme jobben eller rollen som har gjort dem utslitte i utgangspunktet. Men er det dette mulig? I de fleste tilfeller er svaret nei. Så hva må du gjøre? Det aller viktigste er å akseptere at du ikke lenger er i stand til å fortsette tilværelsen på samme måte som før, og at du har behov for å gjøre endringer i livet ditt, og primært med jobbsituasjonen.  I tillegg er det viktig å innse at endringer tar tid og krever en vedvarende innsats. Det kan være vanskelig å akseptere at du ikke lenger er i stand til å fortsette slik du alltid har gjort. I tillegg må du innse at du må «lade opp batteriet ditt» tilstrekkelig. Akkurat som en moderne mobiltelefon trenger full oppladning av og til, og ellers ofte regelmessig daglig oppladning, trenger du også å lade opp batteriene helt og å få regelmessig påfyll i hverdagen. Kanskje har du bare tappet og tappet av energien din, uten å ta deg tid til å fylle opp med positive aktiviteter som gir deg glede og meningsfullhet i hverdagen. I tillegg trenger du å sette grenser både på jobb, og også mellom jobb og fritid. Kanskje synes du det har vanskelig å si nei, hvis noen ber deg om noe på jobben? Eller kanskje tar jobben en altfor stor plass på fritiden?  Kanskje du jobber «litt på kvelden» hver dag eller aldri tar helt fri i helgene? Kanskje du sjekker mailen også når du har fri fordi du må holde deg oppdatert om det som skjer, eller du opplever at dette er påkrevet i din «særlige uavhengige» stilling?  I så fall stjeler jobben din litt og litt energi fra deg også på tidspunkter du heller burde ha tilført energi. Du bør også tenke annerledes omkring prioriteringer på jobb, og hvilke mål det er viktige å nå. Er det slik at alle mailer bør besvares umiddelbart, eller at ting du «får i fanget» må løses her og nå? Kanskje du heller bør spørre deg om hva som er viktigst og hva som skaper mest verdi for organisasjonen din. Du bør også tenke igjennom hvordan du kan nå dine mål på andre måter enn det du har gjort så langt. Jobber du på en hensiktsmessig måte? Er det andre som kan støtte deg eller hjelpe deg videre? Du bør også sørge for tilstrekkelig fysisk og psykisk hvile hver dag. Regelmessig trening eller mosjon og godt kosthold har også stor betydning for å kunne restituere seg, og få tilstrekkelig oppladning. Til slutt bør du også tenke over hvordan arbeidsmiljøet er i din virksomhet. Har du en eller flere gode, nære kollegaer som du stoler på og som du trives sammen med på arbeidsplassen? Hvis svaret er nei, bør du tenke over hva det betyr for deg. Hvis du allerede har blitt ubrent, må du jobbe systematisk med alle disse tingene, helst i samarbeid med din leder eller virksomhet, men gjerne også med en profesjonell tredjepart som en psykolog eller veileder. Det er viktig at du tar deg god nok tid til en slik prosess. Hvis ikke er sjansene store for at problemene gradvis dukker opp igjen og igjen, og kanskje med enda større negative effekter på din fysiske og psykiske helse. Hvis du ikke er utbrent, men opplever at du er i faresonen bør du også jobbe med alle disse tingene og ta faresignalene på alvor. Det er viktig å huske på at prisen for så vidt bare «å holde hodet over vannet» kan bli høy både for deg og for bedriften du jobber i.   

Hvordan kan ledere og bedrifter forebygge utbrenthet?

Som leder har du et stort ansvar eller påvirkningsmulighet for å forebygge utbrenthet. En svært vanlig bekymring blant mange arbeidstakere er om de er bra nok, leverer høy nok kvalitet, forstår rollen sin på riktig måte og om de er der «de skal være» for å utvikle seg slik de ønsker karrieremessig. For mange arbeidstakere, oppleves det ikke som tilstrekkelig at du setter av tid kun på årlige obligatoriske medarbeidersamtaler. Her er ofte fokuset bare å komme raskest mulig i gjennom samtalene og gi formelle tilbakemeldinger og evalueringer. Muligheten for å forstå den enkeltes utviklingsbehov, ønsker og bekymringer blir da for knapp. Som leder er du også en rollemodell i alt du foretar deg. Hvis du ikke bruker noe tid i arbeidshverdagen på å vise at du tar fysisk og psykisk helse på alvor, eller at du virkelig bryr deg om kollegaene dine bør du kanskje heller ikke ha personalansvar? Det er forskjellig på å være en god leder og å være en god menneskeleder. Det er viktig at du kontinuerlig forstår hver enkelt medarbeiders arbeidsbelastning og hvilken effekt dette har på han/henne. De individuelle forskjellene på hva som oppleves som akseptabelt er svært ulike, og dette henger også sammen med hvordan rollen til den enkelte er utformet. En person kan oppleve en enkelt oppgave som stressende, overveldende eller lite meningsfull, mens en annen kan oppleve oppgaven som en optimal oppgave som både utfordrer og gir en god mestringsfølelse. Den eneste måten å finne ut hvordan matchen mellom jobb og individ oppleves, er ved å skape tillit og trygghet gjennom både systematisk og uformell oppfølging, veiledning og kontakt med den enkelte medarbeider. Er du usikker på hvordan du skal håndtere rollen din som «menneskeleder», så ta kontakt med andre ressurspersoner i organisasjon, eller gjør en investering ved å sparre med en uavhengig tredjepart som en psykolog eller coach. Generelt vil opplevelsen av å ha valg og kontroll i arbeidshverdagen og få annerkjennelse og belønning som står i forhold til den innsatsen som legges ned, også være viktig faktorer for å forebygge utbrenthet. Det å tilhøre en organisasjon med ledere som viser gjennom atferd og holdninger at de er opptatt av rettferdighet og respekt for den enkelte, vil også bidra til å skape et miljø som forebygger utbrenthet. Gode arbeidsmiljøundersøkelser som resulterer i inkluderende, konkrete tiltak både på systemnivå og for den enkelte er et annet viktig tiltak. Og til sist er det viktig å jobbe systematisk for å oppnå et vennlig innstilt arbeidsfellesskap, hvor den enkelte stoler både på sine nærmeste kollegaer og ledere. Det er viktig å tenke både «top down» i et større perspektiv med systematisk monitorering og oppgfølging av arbeidsmiljøet, samt å tenke «bottom-up» ved å invitere både enkeltindivider og team til regelmessig å komme med innspill og tiltak som kan forebygge utbrenthet.  Uansett hvordan situasjonen er på den enkelte arbeidsplass, er det generelt viktig at både du som leder og din organisasjon har tilstrekkelig kunnskap om hva utbrenthet er, hvilke mekanismer som kan føre til utbrenthet, hvilken rolle organisasjoner selv kan spille i utviklingen av dette og hvilke tiltak som kan innføres for å forebygge dette.

Skrevet av Bård Hafseng Børresen, Psykolog (Cand.Pychol.) og Master of Business Administration.

For mer informasjon eller hjelp, ta kontakt via post@covita.no. For informasjon om kurs og utbrenthet, motivasjon og engasjement se www.covita.no.

Coyright Covita 2014.

Informasjonen i denne artikkelen er beskyttet i henhold til åndsverkloven og relevante internasjonale regler. Kopiering i strid med disse bestemmelsene er straffbart.

Send en henvendelse